Privatøkonomi: Har du kontroll på dine løpende abonnementskostnader?

Spotify, Netflix, telefonregninger, ukeblader, avisabonnement og treningskort på SATS. Listen kan være lang over faste kostnader som blir trukket fra kontoen din hver måned. Er du egentlig klar over hvilke tjenester du abonnerer på for øyeblikket?

Og i så tilfelle: er du klar over hva disse tjenestene koster deg?

Hvorfor er det lett å overse faste løpende kostnader?

Fordi man i realiteten aldri legger merke til at pengene forsvinner. Folk med svært knepen økonomi vil naturligvis merke at kontoen er tom før neste lønningsdag. Dette er også mennesker som i stor grad blir tvunget til å ha større kontroll over økonomien sin. Men det er veldig lett å akseptere slike trekk uten å tenke særlig over det. Etter hvert blir det en naturlig del av privatøkonomien at det forsvinner et par tusenlapper i faste kostnader hver måned. Det er en farlig utvikling.

Psykologi og tafatthet er altså hovedgrunnene til at svært få mennesker gjør noe med dette. Problemet er bare at du kan spare mye penger på å avslutte abonnementstjenester du ikke har behov for.

Hva skal man gjøre for å avslutte abonnementstjenestene?

Prosessen er overhodet ikke tidkrevende. Det eneste du trenger å gjøre er å sette av en time til å gjøre følgende steg:

#1: Sjekk hva som blir trukket fra kontoen din hver måned

Gå inn i nettbanken din og se hvilke kostnader du har i foregående måned. Det gir deg full oversikt over alle abonnementstjenester du er kunde hos.

PS! Enkelte tjenester betales hvert kvartal. Det kan være greit å sjekke tre måneder tilbake i tid for å være helt sikker på at du har fått med deg alt.

#2: Avslutt alle kundeforhold du ikke har bruk for

Ta opp mobiltelefonen og avslutt de abonnementene du ikke trenger. Hvis du lider av telefonskrekk kan du også sende en mail.

Husk at du skal gjøre det veldig klart i mailen at kundeforholdet avsluttes umiddelbart. Du bør for all del ikke gi bedriftene en sjanse til å tilby deg nye varer eller prøve å beholde deg. Tross alt er dette tjenester du ikke har bruk for.

#3: Ta fornuftige valg i fremtiden

Abonnementstjenester er pengesluk. Firmaer vet at veldig mange nordmenn overser kostnader som kommer løpende inn hver eneste måned. Derfor er det nærmest gull verdt å få en kunde som sier seg villig til et fast trekk i måneden. Og antall firmaer som tilbyr slike betalingsløsninger øker hvert år.

Derfor er det ekstremt viktig at du er forsiktig med hva du melder deg på i fremtiden.

Har du egentlig behov for et Spotify-abonnement? Høres det ut som en god idé å abonnere på FHM i ett helt år? Vil privatøkonomien din tillate deg å sende penger til et fadderbarn i Afrika hver eneste måned?

Dette er spørsmål du må stille deg selv når nye tilbud dukker opp.

#4: Finnes det et bedre tilbud der ute?

Vi nordmenn er veldig lojale av natur. Sannsynligheten for at vi bytter bank eller mobilabonnement i løpet av et år er derfor svært lav.

Problemet er at man ofte ender opp med å belønne bedrifter som tilbyr dyre produkter. Eksempler på ting du kan sjekke:

– Har Skandiabanken bedre renter på innskudd enn DNB? NRK utførte en analyse på flere av Norges banker. Den viste at det var en betydelig forskjell på rentenivået. Dette er spesielt viktig å sjekke for deg som har boliglån.

– Hvordan er utvalg og pris på Wimp sammenlignet med Spotify?

– Hvilke treningssentre ligger i nærhet av din bolig? Og i så fall: hva er prisen? Og hvilken betalingsfrekvens kan de tilby?

I følge E24 var rundt 120,000 nordmenn ”støttemedlemmer” på ulike treningssentre i 2013. Prøv for all del å ikke vær blant dem.

Du vil vel ikke blottlegge privatøkonomien din på TV3 i beste sendetid?

Luksusfellen er et program de aller fleste nordmenn kjenner til. Serien har nådd sin 19. Sesong, og man kan allerede begynne å se et tydelig mønster. Deltagerne har veldig ofte to ting til felles:

1) De har tatt opp lån til å finansiere prosjekter de strengt tatt ikke trengte.

2) De har ikke kontroll over sine løpende kostnader.

Du bør alltid ha kontroll på samtlige faste utgifter og lån. Det minimerer risikoen for å rote til privatøkonomien din.

Hva bør du ta med deg fra denne artikkelen?

Ta større kontroll over din egen økonomi. Første steg er å kartlegge alle månedlige utgifter. Deretter kutter du ut de tjenestene du ikke har bruk for (eller som er for dyre). Til slutt bør du analysere markedet for å se om det finnes billigere og bedre løsninger der ute.

Det kan kanskje virke som simple steg. Problemet er at du med all sannsynlighet betaler for ting du ikke trenger. Ved å ta disse grepene hjelper du ikke bare din egen privatøkonomi. Du tvinger også norske bedrifter til å tilby billigere og bedre abonnementstjenester hvis de vil beholde kundene sine.

Søke lån hos en bank – Fem spørsmål

Trenger du penger og vurderer å ta opp et lån? Her er fem forhold du bør vurdere før du sender inn søknad. Vi gir deg også en kort oppskrift på hvordan du finner riktig lån til ditt behov.

Hvor mye penger trenger du

Du kan låne uten sikkerhet i omtrent 30 forskjellige banker som kun fokuserer på forbrukerfinansiering. De fleste sparebanker har også lån til forbruk, men her er det ikke alltid like enkelt å få låne. Noen sparebanker krever at du er kunde i banken fra før, for eksempel med boliglån.

Lånesummene bankene tilbyr varierer også ganske betydelig. Det finnes et knippe selskap som tilbyr kun noen få tusen kroner, mens andre har usikrede lån på inntil en halv million. Hvor mye du trenger vil være med på å bestemme hvilke banker du kan henvende deg til.

Hvilken lånerente kan du akseptere

Sett deg en grense for hvor høye renter du aksepterer. Tenk på at høye renter betyr høye avdrag, og at totalsummen blir deretter. Du skal klare avdragene, uten å måtte slite økonomisk. Regn over hva du tåler å betale hver eneste måned.

Tips: Det billigste lånet er ensbetydende med det tilbudet som har lavest rente – https://www.xn--billigeforbruksln-orb.no/.

Rentene vil avhenge av flere faktorer, som bankens tilbud, kredittscoren din, og størrelsen på lånet (små lån har høyere renter enn store lån). De nominelle rentetilbudene for forbrukslån uten sikkerhet ligger vanligvis mellom 6% og 19%. Gjennomsnittsrentene på store lån (over 75 000) ligger vanligvis på mellom 10% og 14%.

Hvor kjapt kan du betale gjelden

Tidligere kunne du få 15 år tilbakebetalingstid på store forbrukslån. Dette er relativt nylig endret (det vil si at det er en kortere nedbetalingstid). Den maksimale lengden på lånet er nå 5 år, uansett hvor mye du låner. Men, banken selv kan ha regler som tilsier at du får kortere lånetid, dersom lånesummen er lav.

Retningslinjene fra Finanstilsynet gjelder imidlertid ikke dersom du låner for å refinansiere. Så lenge gjelde du skal kvitte deg med har dyrere renter (noe den normalt har), får du inntil 15 år nedbetalingstid. Dette forutsetter at den gjelden som refinansieres har tilsvarende lang nedbetalingstid igjen.

Ressurser: Norskfamilie.no: Møte med banken – her er din sjekkliste

Trenger du betalingsutsettelse eller avdragsfrie måneder?

Det er ikke alle banker som tilbyr avdragsfrie måneder, eller betalingsutsettelse. De som gjør dette stiller som regel krav at du har fulgt normal nedbetalingsplan i minst 6 måneder, før du kan få fritak. Fritaket er normalt maksimum en eller to måneder per år.

Avdragsfritak og betalingsutsettelse kan være kjekt om du har behov for ekstra penger en måned, men dette vil gjøre lånet dyrere. Det er økonomisk sett mye bedre å følge nedbetalingsplanen, og betale avdrag hver eneste måned. Jo raskere du betaler tilbake et forbrukslån, desto billigere blir det.

Hvem skal bruke det

Hvis lånet skal brukes av deg og ektefellen eller samboeren din, bør dere vurdere å låne sammen. Den ene av dere blir da en såkalt medlåner (eller medlåntaker). Det innebærer at begge to er ansvarlige for å betale tilbake, og dermed har banken større sikkerhet. Dette premierer de fleste banker med på gi bedre rentetilbud. Se etter banker som tilbyr denne ordningen.

Imidlertid bør du helst unngå å låne sammen med andre som du ikke er i registrert partnerforhold med (ektefelle/samboer), selv om det kan være fristende. Faktisk er det flere banker som krever at låntakerne er ektefeller, eller samboere i registrert forhold.

Vær forsiktig med forbrukslån

Som en oppsummering gir vi deg en huskeliste på hvordan du bør gå frem når du skal finne det rette lånet. Dette er spesielt viktig å tenke på hvis det er snakk om et forbrukslån.

For de fleste er hovedmålet å gjøre det så billig som mulig, men det er også mye annet du må huske på.

  • Bestem deg for lånesum.
  • Velg et lån som passer ditt behov. Skal du pusse opp? Da har du flere valg. Se mer på jbf.no.
  • Bestem deg for om du trenger avdragsfrie måneder, eller om du skal søke med med en annen.
  • Bruk en låneportal til å finne alle banker med lån som passer dine behov.
  • Husk at kravene hos hver enkelt bank kan variere.
  • Send søknad til alle aktuelle banker.
  • Vent på  at svarene tikker inn, og sammenlign totalkostnadene.
  • Velg det billigste alternativet.