Spotify, Netflix, telefonregninger, ukeblader, avisabonnement og treningskort på SATS. Listen kan være lang over faste kostnader som blir trukket fra kontoen din hver måned. Er du egentlig klar over hvilke tjenester du abonnerer på for øyeblikket?
Og i så tilfelle: er du klar over hva disse tjenestene koster deg?
Hvorfor er det lett å overse faste løpende kostnader?
Fordi man i realiteten aldri legger merke til at pengene forsvinner. Folk med svært knepen økonomi vil naturligvis merke at kontoen er tom før neste lønningsdag. Dette er også mennesker som i stor grad blir tvunget til å ha større kontroll over økonomien sin. Men det er veldig lett å akseptere slike trekk uten å tenke særlig over det. Etter hvert blir det en naturlig del av privatøkonomien at det forsvinner et par tusenlapper i faste kostnader hver måned. Det er en farlig utvikling.
Psykologi og tafatthet er altså hovedgrunnene til at svært få mennesker gjør noe med dette. Problemet er bare at du kan spare mye penger på å avslutte abonnementstjenester du ikke har behov for.
Hva skal man gjøre for å avslutte abonnementstjenestene?
Prosessen er overhodet ikke tidkrevende. Det eneste du trenger å gjøre er å sette av en time til å gjøre følgende steg:
#1: Sjekk hva som blir trukket fra kontoen din hver måned
Gå inn i nettbanken din og se hvilke kostnader du har i foregående måned. Det gir deg full oversikt over alle abonnementstjenester du er kunde hos.
PS! Enkelte tjenester betales hvert kvartal. Det kan være greit å sjekke tre måneder tilbake i tid for å være helt sikker på at du har fått med deg alt.
#2: Avslutt alle kundeforhold du ikke har bruk for
Ta opp mobiltelefonen og avslutt de abonnementene du ikke trenger. Hvis du lider av telefonskrekk kan du også sende en mail.
Husk at du skal gjøre det veldig klart i mailen at kundeforholdet avsluttes umiddelbart. Du bør for all del ikke gi bedriftene en sjanse til å tilby deg nye varer eller prøve å beholde deg. Tross alt er dette tjenester du ikke har bruk for.
#3: Ta fornuftige valg i fremtiden
Abonnementstjenester er pengesluk. Firmaer vet at veldig mange nordmenn overser kostnader som kommer løpende inn hver eneste måned. Derfor er det nærmest gull verdt å få en kunde som sier seg villig til et fast trekk i måneden. Og antall firmaer som tilbyr slike betalingsløsninger øker hvert år.
Derfor er det ekstremt viktig at du er forsiktig med hva du melder deg på i fremtiden.
Har du egentlig behov for et Spotify-abonnement? Høres det ut som en god idé å abonnere på FHM i ett helt år? Vil privatøkonomien din tillate deg å sende penger til et fadderbarn i Afrika hver eneste måned?
Dette er spørsmål du må stille deg selv når nye tilbud dukker opp.
#4: Finnes det et bedre tilbud der ute?
Vi nordmenn er veldig lojale av natur. Sannsynligheten for at vi bytter bank eller mobilabonnement i løpet av et år er derfor svært lav.
Problemet er at man ofte ender opp med å belønne bedrifter som tilbyr dyre produkter. Eksempler på ting du kan sjekke:
– Har Skandiabanken bedre renter på innskudd enn DNB? NRK utførte en analyse på flere av Norges banker. Den viste at det var en betydelig forskjell på rentenivået. Dette er spesielt viktig å sjekke for deg som har boliglån.
– Hvordan er utvalg og pris på Wimp sammenlignet med Spotify?
– Hvilke treningssentre ligger i nærhet av din bolig? Og i så fall: hva er prisen? Og hvilken betalingsfrekvens kan de tilby?
I følge E24 var rundt 120,000 nordmenn ”støttemedlemmer” på ulike treningssentre i 2013. Prøv for all del å ikke vær blant dem.
Du vil vel ikke blottlegge privatøkonomien din på TV3 i beste sendetid?
Luksusfellen er et program de aller fleste nordmenn kjenner til. Serien har nådd sin 19. Sesong, og man kan allerede begynne å se et tydelig mønster. Deltagerne har veldig ofte to ting til felles:
1) De har tatt opp lån til å finansiere prosjekter de strengt tatt ikke trengte.
2) De har ikke kontroll over sine løpende kostnader.
Du bør alltid ha kontroll på samtlige faste utgifter og lån. Det minimerer risikoen for å rote til privatøkonomien din.
Hva bør du ta med deg fra denne artikkelen?
Ta større kontroll over din egen økonomi. Første steg er å kartlegge alle månedlige utgifter. Deretter kutter du ut de tjenestene du ikke har bruk for (eller som er for dyre). Til slutt bør du analysere markedet for å se om det finnes billigere og bedre løsninger der ute.
Det kan kanskje virke som simple steg. Problemet er at du med all sannsynlighet betaler for ting du ikke trenger. Ved å ta disse grepene hjelper du ikke bare din egen privatøkonomi. Du tvinger også norske bedrifter til å tilby billigere og bedre abonnementstjenester hvis de vil beholde kundene sine.